søndag 18. oktober 2009

Bookcrossing - også i det fri

Jeg har skrevet litt om bookcrossing før og meetup. Idag har jeg vært og sluppet en bok fri.

Jeg liker konseptet. Man tar en bok som man er ferdig med og ikke har tenkt å lese igjen og gir den videre. Ikke nødvendigvis til noen man kjenner, men til en ganske fremmed person. Nestemann som tilfeldigvis passerer og synes det ser interessant ut. En form for medmenneskelighet.

Boken jeg slapp idag heter "Be Cool" og er en humoristisk sak om Hollywood og platebransjen. Den er oppfølger til "Get Shorty" og begge er filmer som har slått godt an, med John Travolta som spiller hovedpersonen, en mafios som prøver å tjene "ærlige" penger. Det viser seg jo at ærlige penger er ikke alltid helt ærlige de heller.

Men tilbake til bookcrossing. Jeg har altså sluppet en bok idag. Det jeg da gjør er å merke boken godt, og sørge for å ha en "Bookcrossing ID" (BCID). Dette er en kode som er spesifik for den ene papirutgaven man har i hånden. Det vil si at en annen "Be Cool"-bok vil ha en annen BCID. Det står mer om det på Bookcrossing-FAQ. Det viktigste å få med denne koden og link til bookcrossing.com. Som man kan se av bildet går jeg litt grundigere til verks. Jeg pleier å gjøre følgende ting med mine bøker:
  • Putte plast på den (kontaktpapir) så den varer lengre
  • Sette på klistremerker som viser bookcrossing-logoen (spesielt på ryggen til boken)
  • Bruke ferdige merkelapper inne i boken som forteller litt om hva det er
  • Stempel på sider og inne i boken for å minne om at man helst skal si ifra hvor boka er
Og siden jeg skulle slippe denne fri idag la jeg den også inn i en plastpose, hvor denne er faktisk også merket med bookcrossing. Dette er ting man ikke -trenger- å gjøre, og jeg har faktisk ikke merket noe særlig forskjell på om folk skriver at de har funnet den eller ikke på grunn av det.

Men jeg liker å prøve å evangelisere litt om bøker og å dele dem med andre. Her slapp jeg altså denne boka idag, og den var borte iløpet av de første 2 minuttene. Oslo sentrum er et svært menneskefyllt sted, og -noen- plukker det alltids opp. Så kommer spørsmålet om det blir noe journal entry på bookcrossing com. Jeg håper det! Tiden vil vise.

mandag 12. oktober 2009

Vampyrene kommer til Hogwarts

Vel... kanskje ikke til Hogwarts. Men P.C. og Kristin Cast har begynt en ny serie med ungdomsbøker satt i et magisk univers. Denne gangen med vampyrer. For de som har lest bøkene om Sookie Stackhouse eller sett tv-serien "True Blood", tenk om den serien var satt til ungdoms/videregående med noen små variasjoner.

Det er det "House of Night"-serien handler om. Jeg har foreløbig lest "Marked" (bok 1) og "Betrayed" (bok 2). Det er et univers der vampyrer lever mer eller mindre åpenbart i samfunnet og blir merket, ikke bitt. Merket er en halvmåne som gløder i pannen, og ettersom man blir eldre fylles ut og går videre med tatoverings-lignende mønster nedover i ansiktet. Noen ville her si at det kan forvirres med islam (halvmåner og greier). Neida. Dette er en bokserie som er så sterkt kristendomsfiendtlig at det kan skremme vekk den mest liberale Jesus-tilhenger. Jeg skjønner det faktisk om kristne foreldre får sjokk og forbyr ungene sine å lese denne, ikke at jeg nødvendigvis er enig. Men alt man får høre om kristne er at de er kontrollerende, dobbeltmoralske kryp. Riktignok er det verdt å merke seg at i dette universet har kirken blitt erke-konservative som en reaksjon på vampyrene. Det kan sikkert skrives noen hundre sider om dette, men jeg skal prøve å stoppe meg. Det er verdt å få med seg at det gjennomsyrer mye av historien dog. Når vi snakker om religion... "House of Night"-serien går tungt inn i å beskrive Gudinne-dyrking. Jeg liker wicca-lignende religioner jeg, men jeg får like fnatt av å lese "blessed be the Goddess Nyx!" annenhver side som jeg får av å lese "praise the Lord!" tilsvarende ofte.

Vel, nok om det.



"House of Night" serien handler hovedsakelig om Zoey på 16 år, som i første kapittel i første bok blir funnet av en "seeker" (en som finner would-be-vampires) og merket. For Zoey er dette et rimelig stort problem siden stefaren hennes er en eldste i "People of the faith" (kirkesamfunnet som flest er med i). Han mener vampyrer er demoner, og da Zoey prøver å få moren sin og stefar til å ta henne med til der de som er merket bor, House of Night, prøver de å sperre henne hjemme for at de kan "be henne ut av det". I dette universet dør unge merkede om de ikke er i nærheten av voksne vampyrer, og de bor på House of Night. Hun kommer seg listig nok ut av den situasjonen, og takket være bestemoren kommer hun seg til sitt nye hjem der hun blir mottatt med åpne armer.

Det viser seg at Zoey er eksepsjonelt velsignet av Gudinnen Nyx (venn deg til å høre det, det står faktisk på annen hver side) med den ene superkraften etter den andre. Hun er tøffest av alle og innen en måned er hun sterkeste vampyr-to-be som noen sinne har levd, generelt sjef og kan banke hvem som måtte være i magi, godhet, omsorg og uhm... å være vampyr.

Her begynner historien å bli litt kjedelig. For "general vampire flick" er den helt grei. Jeg pløyde meg uten problemer gjennom bok 1 på 350 sider og bok 2 på 390 sider. Men jeg synes vampyrer er KULT. Det er litt som at jeg ser enhver film med drager i. Uansett hvor mye den suger.

Om jeg skal oppsummere disse to bøkene:
Morsom lesning, som best kan sammenlignes med billig husmorporno (uten porno) i skrivestilen, ment for unge jenter som digger vampyrer, naturreligioner og å kle seg i svarte klær, uten at boken har noen nevneverdig dybde.

Allikevel kommer jeg til å lese både bok 3, 4 og 5. Rart det der.